Kneartrose

Kneartrose er en leddsykdom hvor brusken i et ledd gradvis blir redusert. Det er en ubalanse hvor nedbrytingen er større enn oppbygningen. Artrose blir ofte sett på som et aldringstegn da risikoen for å utvikle sykdommen forekommer mest fra 45-50 årsalderen og oppover. For stor belastning eller feilbelastninger relateres ofte til nedbrytingen. Også overvekt, genetikk og tidligere skader (som for eksempel korsbåndsskade) kan bidra til økt artrose. Brusken trenger belastning og bevegelse for å få tilført næring og bygges opp. Redusert aktivitetsnivå fører derfor til en svekkelse av brusken, i tillegg til svakere muskler rundt leddet. Dårlig koordinering og nedsatt styrke i musklene rundt kneet gjør at mange opplever kneet som ustabilt og at «kneet svikter».

Typiske symptomer ved kneartrose er stivhet og smerter. Det begynner gjerne med smerter under belastning, for eksempel når man går ned en trapp. Mange opplever etter hvert morgenstivhet, smerte og stivhet når man har vært i ro eller skal bøye seg, eller smerter ved belastning over tid. Noen ganger blir knærne hovne og knirker ved bevegelse.

Det finnes i dag ingen behandling som kan lege bruskreduksjonen, men vi vet en del om hva som kan redusere smerter og stivhet slik at man kan fungere bra og gjøre det meste av det du har lyst til.

Øvelser og fysisk aktivitet er det tiltaket som ifølge forskning, gir best effekt. Du kan velge mellom både styrketrening, motorikk og fysisk aktivitet som å gå, sykle og løpe. Men siden du bør holde på over tid bør du velge noe som du liker eller i hvert fall synes er ok å gjennomføre.

Aktivitet kan ha to gunstige effekter på kneartrose. For det første vil bevegelse av kneleddet føre til økt «smøring» av leddet. Dette vil være gunstig for både brusken og andre deler av leddet. For det andre kan noen aktiviteter bidra til at musklene blir sterkere og kan stabilisere leddet bedre. Andre aktiviteter bidrar til bedre muskelsamspill og koordinering av muskler rundt kneleddet og leddene rundt (hofter, ankler mm). Begge deler gjør at leddflatene får en gunstigere og mer balansert belastning.

Artrose har også blitt kalt (og kalles fremdeles) for slitasjegikt. Det blir et misvisende begrep da det er ikke snakk om at brusken slites ved belastning (tvert imot). Mange blir redd for å bevege seg av denne forklaringen.

Forskning viser også at for de som har for høy kroppsvekt kan vektreduksjon være effektivt fordi belastningen på knærne blir mindre. Smertestillende medisiner kan bidra til at man gjør aktiviteter som bidrar positivt. Inntak av smertestillende bør du ha avklart med legen din og uansett ikke ta mer enn maksimal dose.

Mange tenker at operasjon er løsningen for artrose, og de går bare og venter på å få «skiftet kne». Men saken er at bare noen få vil ha nytte av kirurgi, og den løsningen bør kun skje etter å ha prøvd med opptrening først.

Ved kirurgi skifter man hele eller deler av kneleddet. Etter operasjonen venter en omfattende opptrening og rehabilitering. Gjennomfører man den på en god måte opplever mange at de for et nytt liv med mindre smerter og at man kan gjøre aktiviteter man ikke har gjort på lenge. Men husk at den samme opplevelsen vil de fleste kunne få med en god opptrening uten kirurgi.

Dersom du Lurer du på om du har kneartrose, kan du laste ned Trigo-appen og prøve en av våre rutiner. Eller du kan kontakte lege eller fysioterapeut for å få det avklart..