Ryggplager rammer mange og koster samfunnet mye. Det er mye vi ikke vet om ryggplager men forskningen gir oss flere og flere svar. Dessverre er det en del misoppfatninger rundt muskelskjelettplager generelt og ryggplager spesielt. Det dumme er at de ofte kan gjøre mennesker mer plaget enn nødvendig. En gruppe irske forskere og klinikere har beskrevet noe av det vi bør vite for å håndtere plagene bedre.

‍

Åtti prosent av befolkningen vil oppleve minst en episode av ryggsmerter i løpet av livet. Å få vondt i ryggen er som å bli sliten eller trist; vi liker det ikke nødvendigvis, men det skjer for nesten alle på et tidspunkt. Det som ikke er vanlig er imidlertid ikke å bli bra igjen fra ryggsmerter.

Som oftest kommer akutte ryggsmerter som et resultat av en mindre strekk eller forstuing, og prognosen for bedring er god. I løpet av de to første ukene etter en akutt episode av smerte vil de fleste rapportere en betydelig forbedring av symptomene og nesten 85% vil være fullt restituert i løpet av tre måneder. Bare et svært lite antall mennesker utvikler langvarige og invalidiserende plager.

‍

Både helsepersonell og publikum ønsker ofte å ta et bilde «bare i tilfelle» det er noe alvorlig involvert. Men all forskning tyder på at bildediagnostikk bare viser noe virkelig viktig hos mindre enn 5%av personer med ryggsmerter.

Helsepersonell (f.eks fastelege eller fysioterapeut)vil som oftest i løpet av en kort konsultasjon og basert på en persons symptomer og medisinsk historie være i stand til å identifisere om en skanning virkelig er nødvendig.

‍

Vi pleide å tenke at hvis vi fikk et godt nok bilde av ryggraden ville det være en stor hjelp i å løse ryggsmerter. Men nå vet vi at dette som oftest ikke er tilfelle.

Når folk tar skanninger for ryggsmerter viser de ofte ting som er ikke er knyttet til smertene. Faktisk har studier vist at selv mennesker som ikke har ryggsmerter har bukende skiver (52%), degenerative eller uttørkede skiver (90%), prolaps (28%) og synlige leddgiktsforandringer (38%).

Husk at disse menneskene IKKE har smerter! Dessverre blir personer med ryggsmerter ofte blir fortalt at disse endringene indikerer at ryggen er skadet. Det i seg selv kan føre til ytterligere frykt, stress og unngåelse av aktivitet. Fakta er at mange av disse endringene som er rapportert på bilder er mer som å være skallet – en indikasjon på aldring og genetikk som ikke trenger å være smertefullt.

‍

Det er ingen bevis for at ryggsmerter er forårsaket av at et bein eller ledd i ryggen ikke er på plass, eller at bekkenet er skjevt. For de fleste med ryggsmerter viser skanninger ingen tegn på at skiver, bein eller ledd er «ute av posisjon».

I det svært lite antall personer med noen endringer i ryggkurvaturen ser dette ikke ut til å være særlig relatert til ryggsmerter.

Selvfølgelig er det verdt å notere at mange mennesker føler seg bedre etter å ha gjennomgått behandlinger som manipulasjon av ledd. Denne forbedringen skyldes imidlertid kortsiktige reduksjoner i smerte,spenning og frykt, IKKE på grunn av omstilling av kroppsstrukturer.

‍

I de første dagene etter en akutt episode kan det å unngå aktiviteter som provoserer bidra til å lindre smerte, akkurat som når man har smerter i en annen kroppsdel, for eksempel en forstuet ankel. Det erimidlertid veldig sterke bevis for at det å holde seg aktiv og gå gradvis tilbake til vanlige aktiviteter, inkludert arbeid og hobbyer, er viktig for å bli bra.

Langvarig sengeleie er ikke til hjelp i det hele tatt, og er forbundet med mer smerte, redusert funksjon, dårligere rehabilitering og lengre fravær fra jobb. Faktisk ser det ut til at jo lenger en person forblir i sengen på grunn av ryggsmerter jo verre blir smertene.

‍

Dette kan virke rart, men vi vet nå at mer vondt ikke alltid betyr mer skade. To personer med samme skade kan føle svært forskjellige mengder smerte. Graden av opplevd smerte kan variere i ut fra en rekke faktorer, inkludert situasjonen der smerten oppstår, tidligere smerteopplevelser, humør, frykt, fysisk form, stressnivå og hvordan man mestrer situasjonen. For eksempel kan en idrettsutøver eller soldat oppleve lite smerte etter skade, men den kommer senere når de er i et mindre intenst miljø.

Videre har nervesystemet god evne til å regulere hvor mye vondt en person opplever til enhver tid. Hvis en person har ryggsmerter kan det være at nervesystemet har blitt overfølsomt og forårsaker at personen opplever smerte, selv om den første belastningen eller forstuingen har blitt leget.

Dette kan bety at man opplever mer smerte når man beveger seg eller prøver å gjøre noe, selv om det ikke skader ryggraden.

Når mennesker med ryggsmerter kan skille mellom “smerten” de føler og bekymringer om en “skade” man kan påføre ryggen, vil det være lettere å ta tak i rehabiliteringen.

‍

Bare noen få personer med ryggsmerter trenger kirurgi. De fleste med ryggsmerter kan unngå det ved å holde seg aktive, utvikle en bedre forståelse om hva smerte betyr, og identifisere faktorene som er involvert i deres smerte.

Dette kan hjelpe dem å fortsette sine vanlige daglige oppgaver uten å måtte ty til kirurgi.

I gjennomsnitt er resultatene for ryggkirurgi ikke bedre på mellomlang og lang sikt enn ikke-kirurgiske inngrep, for eksempel trening.

‍

Mange tror at det at barn bærer tunge skolesekker kan føre til ryggsmerter. Imidlertid har man ikke gjennom forskning funnet noen forskjell på om skolesekken er tung eller lett blant barna som senere utvikler ryggsmerter eller ikke. Men hvis et barn – eller deres forelder – mener at skolesekken er for tung, er det mer sannsynlig at barnet utvikler ryggsmerter og dette fremhever viktigheten av frykt i utviklingen av ryggsmerter.

Gitt bekymringene rundt inaktivitet og overvekt hos barn, det å bære skolesekken kan faktisk være en enkel og sunn måte for barn å få litt mosjon.

‍

Skal vi alle sitte riktig? I motsetning til hva mange tror har ingen spesiell statisk sittestilling vist seg å forhindre eller redusere ryggsmerter. Forskjellige sittestillinger passer forskjellige mennesker. Noen mennesker rapporterer mer smerte fra å sitte strak eller «rett», andre fra en sammensunket posisjon. Så mens det å sitte sammensunket blir sett på som negativt, er det ingen vitenskapelige bevis som støtter dette. Faktisk kan mange mennesker med ryggsmerter sitte med rigide sittestillinger (f.eks sitte ekstremt oppreist) med liten variasjon.

Evnen til å variere holdningen, i stedet for å opprettholde samme posisjon, sammen med å lære å bevege seg på en trygg, avslappet og varierende måte er viktig for personer med ryggsmerter.

‍

Personer med ryggsmerter tror ofte at aktiviteter som løfting, bøying og vridning er farlige og bør unngås. Men i motsetning til vanlig tankegang har forskningen til dags dato ikke støttet en sammenheng mellom noen av disse faktorene og ryggsmerter.

Selvfølgelig kan en person spenne ryggen hvis de løfter noe vanskelig eller løfter noe som er tyngre enn de vanligvis ville løfte. På samme måte, hvis en person har ryggsmerter kan disse aktivitetene være mer sår enn vanlig. Dette betyr imidlertid ikke at aktiviteten er farlig eller bør unngås.

Mens en løfte- eller bøyebevegelse i utgangspunktet kan gi en person ryggsmerter er bøying og løfting normalt og bør praktiseres for å bidra til å styrke ryggen. Det blir tilsvarende som å gå tilbake til løping og sport etter forstuing av en ankel.

‍

Det er vanlig, spesielt i løpet av de første dagene av ryggsmerter, at bevegelsen din kan endres betydelig. Dette ligner på halting etter forstuing av ankelen, at bevegelsen normaliseres når smertene avtar. Selv om det i utgangspunktet er vanskelig å er det viktig å komme tilbake med betydningsfulle aktiviteter som er smertefulle eller fryktet. Etter en episode med ryggsmerter kan mange mennesker begynne å bevege seg annerledes på grunn av frykt for smerte eller tro på at aktiviteten er farlig. Slike endrede bevegelser kan være usunn på lang sikt og kan faktisk øke belastningen på ryggen.

‍

Når noen har vondt kan det være vanskelig å få en god natts søvn. Det fungerer imidlertid begge veier ved at søvnproblemer også kan bidra til ryggsmerter. På samme måte som dårlig søvn kan gjøre oss mer stresset, gi oss hodepine, gjøre oss slitne eller føle oss nede, kan det også forårsake eller forlenge ryggsmerter. Så det å forbedre søvnrutiner og vaner kan være svært nyttig for å redusere smerte.

‍

Hvordan vi føler kan påvirke smerteopplevelsene. Ryggsmerter kan utløses etter endringer i stressnivå, humør eller forskjellige angstnivåer.

På samme måte som disse faktorene er knyttet til andre helsemessige forhold som sår hals, irritabel tarmsyndrom og tretthet, har de en veldig stor effekt på ryggsmerter. Å håndtere stress, stemning og angstnivå gjennom å gjøre ting vi liker og å redusere spenning være veldig gunstig for å dempe ryggsmerter.

‍

Mange mennesker med smerte er redd for trening og unngår det fordi de tror det kan skape flere problemer. Men dette er ikke sant! Vi vet nå at regelmessig trening bidrar til å holde deg og kroppen din i form og sunn, og faktisk reduserer smerte og ubehag. Det reduserer muskelspenninger, hjelper humøret og styrker immunforsvaret med en gang du kommer i gang.

Alle typer trening er gode uten at det er store forskjeller i effektivitet mellom dem – så velg noe du liker, har råd til og som er praktisk for deg.

Gå, bruke trapper, sykling, jogging, løping og stretching er alle gode aktiviteter og bidrar til å slappe av alle de spente musklene i kroppen din.

Når du har smerter kan det være veldig vanskelig å komme i gang med trening. Vi kjenner det mer i lite brukte muskler enn i aktive muskler. Derfor, hvis du føler deg sår etter trening indikerer ikke dette skade eller skade på kroppen.

‍

Siden ryggsmerter er forbundet med mange faktorer som varierer mellom individer kan behandlinger som adresserer de relevante faktorene for hver enkelt være effektive. Det kan være veldig frustrerende å ikke få ønsket smertelindring etter mange forskjellige behandlinger. Det gjør at mange mister håpet.

Imidlertid er dette vanlig ettersom de fleste behandlinger adresserer kun én faktor. Et godt eksempel er når noen får massasje for sine såre muskler men ikke gjør noe med søvn, fysisk form eller stressnivå.

Ved å identifisere de forskjellige medvirkende faktorene for hver enkelt person og prøve å løse dem kan smerte reduseres betydelig og folk kan leve et lykkeligere og sunnere liv.

‍